Trine Harbak: Da æ va av skog.

Inntil for få dager siden hadde jeg ikke hørt om Trine Harbak. Ikke før Håvard i the Wilhelmsens omtalte ei plata av henne her forleden. Etter et lite søk ser jeg at også Gubberock.com og Tormod Reiersen har gitt opptil flere tomler opp. Det er nok til at jeg blir nysgjerrig, og på tur inn i bilen på vei hjem fra jobb setter jeg på tittelsporet på «Da æ va av skog».
(foto: Lars Tveito)

Det er mulig det er på grunn av støyen fra vinterkledde, dårlig brøyta Tromsøgater. Kanskje er det asiatiske turister som skal ta bilder av et eller annet, mens de raver rundt midt i veien. Det kan være manglende mental tilstedeværelse. Jeg får ikke helt tak i det jeg hører, og lurer litt på hva de som har skrytt egentlig har hørt, men jeg våkner litt på spor nummer tre, En sang om lyng, før oppmerksomheten igjen glir litt bort. På tur inn på Pyramiden, i håp om at det kan finnes et grovbrød i hylla på den tiden av døgnet, kommer en ny oppvåkning. Kunstig lys, dette treffer midt i gata mi, uten at det det er en referanse til tidligere nevnte kinesere.

Det finns så jævlig mang sanga om rosa…

Runde to kommer på en liten kveldspromenade. Med Alfred i bånd og Trine i ørene går vi ut i nabolaget. Da æ va av skog. Nå hører jeg det. Dette er bra, det er ikke bare bra, det er jævlig bra. Jeg begynner å lure på hvorfor jeg ikke har hørt på Trine før, eller hørt om henne før. Litt overrasket finner jeg ut at dette er debutalbumet hennes. Dette kunne ha vært album 4, 10 eller 25! Dette er lyden av en etablert artist som vet akkurat hvordan det skal høres ut.

Bunnsolid farvel fra Åge og Sambandet

Mi reise er navnet på den nye plata, som er et bunnsolid farvel fra Åge og Sambandet. Jeg har vært med på denne reisen i nesten 40 år, og har både gledd meg og grudd meg til øyeblikket. Åge har for meg alltid vært den største artisten i Norge. Et av mine føste barndomsminner er at jeg hadde solbriller med rød innfatning. Briller med rød innfatning, det hadde Åge også! Nå er det altså slutt, i allfall på en måte. Med 76 år på beina og 60 år som artist er det forståelig at man kanskje velger å gjøre noe […]

Gjennomført knallsterkt

Låt for låt treffer Harbak noe i meg, det vil nesten være feil å trekke fram enkeltlåter. Låtene er varierte både i form, uttrykk og tema. De utfyller hverandre på en fantastisk måte. Dette er er gjennomført knallsterkt. Tekstene er smarte, gode, varme, sterke, lyriske. Melodiene er vakre, måten de spilles på er perfeksjon i hver tone. Det som likevel løfter dette albumet fra 19,5 til 20, det perfekte telemarksnedslaget, er Harbaks stemme. Det er en ektehet, en sårhet og en autentisitet i stemmen jeg ikke kan huske å ha lagt merke til noen gang. Samtidig har hun en enorm autoritet i stemmen. Dette er hennes sang. Hun eier hvert ord og hver strofe, og det finnes ikke tvil i rommet om hvem som er sjefen her.

… og så vældi, vældi få som e om lyng

Jeg liker egentlig ikke å kalle musikk kunst, det er noe klamt svulstig, pretensiøst og rødvinspompøst over det. Når det gjelder Trine Harbak blir jeg i tvil. Visesang er ikke et dekkende og presist nok begrep. Dette er faktisk kunst, og jeg er helt edru når jeg skriver det. Da æ va av skog er definitivt et av de beste albumene jeg har hørt i år. Pokker heller, eller dævven søkki, noensinne. Jeg finner ingen ting jeg ikke liker. For å fullføre hoppanalogien, Trine Harbak har levert noe ingen har gjort siden Petr Prevc i Planica 2015! 5×20 I stil!*

Er dette ei skive det er verdt å ha på vinyl? -Selvfølgelig!

Desember

Som en aldri så liten bonus her må jeg nesten trekke fram Trines siste singel, Desember. De observante følgerne våre har nok fått med seg at vi har et litt anstrengt forhold til julemusikk. Denne lille skatten går rett inn på mine julespillelister i allfall!

Lokalband-torsdag: Sofie Johansen

Ukens artist i Lokalband-torsdag er Sofie Johansen. Navnet har svevd forbi meg med jevne mellomrom i sosiale medier ganske lenge. Dette uten at jeg har tatt tak i det, men nå var det på tide å finne ut hvem Sofie er og hva hun gjør! Jeg sendte henne noen spørsmål, og jeg fikk svar! Hvem er Sofie Johansen? Jeg er en låtskriver, sanger og pianist fra Ramfjorden i Tromsø. Jeg er oppvokst i fjorden, og etter ti års grunnskolegang der, begynte jeg på musikklinja på Kongsbakken. Der hadde jeg piano som hovedinstrument først, men byttet til sang andre året. Etter […]

*For de spesielt interesserte kan det nevnes at 5×20 i i stil er ekstremt eksklusivt. Den første som klarte det, på internasjonalt toppnivå, var Toni Innauer, Oberstorf 1976. Funaki gjentok bragden i 1998, på hjemmebane under OL i Nagano. Sven Hannawald og Hideharu Miyahira klarte det faktisk samme dag, i Willingen 2003. Deretter kom Wolfgang Loitzl i Bischofshofen under hoppuka 08/09 før altså eldstebror Prevc ble siste i rekka, under avslutningshelga i Planica i 2015.