av 
Tid for refleksjon
Denne tiden på året er tid for refleksjon. Valgene vi tok, vurderingene vi gjorde, og det vi prioriterte? Tenkte vi utenfor boksen? Søkte vi nye impulser, eller holdt vi oss til det gamle trygge? Det som utløser dette er selvfølgelig Spotify Wrapped!
Det jeg synes er mest spennende er statistikk på sjanger. Hva har jeg hørt mest på? I år hadde jeg vært innom 383 forskjellige sjangere, og den jeg hørte mest på var punk. Om jeg skulle gjetta selv hadde jeg gått for en sjanger som neppe er definert som det av Spotify, den fantastiske sekkeposten skandirock! Skandirocken favner bredt, og mye av punken jeg har hørt i 2025 stammer nok herfra. Det ble noen runder da, Zugly slapp November Boys blant annet.
Märvel er et annet skandirock and jeg hører mye på. Det er i mine øyne, eller ører kanskje, to retninger i skandirocken. Den 70-tallsheavy Hellacopters-gata og den punktunge Turbonegergata. Märvel går definitivt inn i den første kategorien. Linköping-trioen som faktisk starta i Denver, Colorado i 2002 er aktuelle med sitt 10. album. De tre maskerte Marvel med tøddel-heltene, The King, The Vickar og The Burgher følger i god skandirocktradisjon opp tradisjonen med alias-identiter.
Brain Drain Diaries
Den nye skiva heter Brain Drain Diaries, utover at navnet spiller på låta Brain Drain har jeg ingen anelse hva de legger i tittelen. Og for å være ærlig, det er heller ikke særlig relevant her. Plata starter med å si Look! It’s rock ‘n’ roll. Det er ingen overdrivelse. De kjører på fra start, flat pedal, og gir seg ikke før de er ferdig.
Lokalband-torsdag: Aromatic Ooze
Ingen kan beskylde Märvel til å tilføre noe nytt til musikken. Dette er overhodet ikke nyskapende, men må alt være så nyskapende hele tida da? Dette er musikk for folk som liker breibent, beintøff rock. Märvel er skapt for å nytes, på ei gresslette, foran en stor scene, i sola, med solbriller på, og med øl i hånda! For min del ser jeg gjerne at denne gressletta ligger på sørenden av Tromsøya, og at det står Bukta på armbåndet mitt! (Sånn i tilfelle om noen som heter Isak ramler innom her for å lese).
Fra første låt er det bånn gass. Det clutches og gires her og der, noe som gir dynamikk og litt lavere turtall innimellom. Det er er et nødvendig og et veldig godt grep. Plata er gjennomført godt håndtverk. Det er i mine ører ingen dødpunkter, og tett mellom høydepunktene. I så måte må jeg trekke fram det nevnte åpningssporet, «tittelsporet» Brain Drain, Binding Time og Lord of the gilded cage.
Tilbakeblikk og refleksjon
Så var det Spotifys oppsummering av musikkåret 2025 da. Skanirock ble ikke min foretrukne sjanger. Etter 4268 låter fordelt på 2419 artister ble jeg «spesialist i rebellgjengen». Favorittsjangeren ble altså punk, men Oldies og Fransk Jazz kom også med på lista. Det jeg får ut av det er at Spotify Wrapped kanskje er en morsom gimmick, og ikke så mye mer enn det. For oss som hører på veldig mye musikk, og ikke minst mye forskjellig musikk, er det lite som skal til før statistikken løper løpsk enkellte ganger. En tung Django Reinhart-periode på vårparten gjorde et hardt anslag på tallene. At jeg først hørte meg igjennom hele katalogen til the Beach Boys i vår, før jeg gjentok det med å lytte meg igjennom alt signert Brian Wilson i forbindelse med hans bortgang litt senere på året har nok også sitt å si.
Det er nok også svaret på hvorfor svenskene har regna seg fram til at jeg er 25 år eldre enn fødselsattesten hevder!
-Vennlig hilsen mann68
