Kattens hjørne – Skjenk og misantropisk feminisme!

Skjenk og misantropisk feminisme!
Del det glade budskap!

Skjenk og misantropisk feminisme!

Velkommen tilbake til Kattens Hjørne! Denne ukens musikktips byr på klassisk poprock, Skjenk og misantropisk feminisme, platedebutanter fra Finnmark og en italiensk potensiell verdensstjerne som ennå ikke har begynt å skinne!

Skjenk – The thirst Amendment

Skjenk fra Bergen (eller Fedje, for å unngå sinte e-post fra eventuelle striler jeg måtte krysse på min vei) er det nye bandet til Simon Steinsbø Wiken. Han er bandets låtskriver, og noen kjenner han kanskje fra hans solo-orkester, black metal-prosjektet Blodhemn. Det er rimelig å si at Skjenk er et langt steg i en annen retning musikalsk. 

Skiva starter rett på, med full gass. München og Dont Peak Too Early legger lista skyhøyt, før tempoet roes ned i midtpartiet før det igjen blir full spiker.Alle sporene veldig gode, uavhengig av uttrykk. Det er en sammenheng i alt, og i denne sjangeren rock er tangentene et viktig instrument, som skaper en deilig rød tråd på The Thirst Amendment. De er der hele tiden, enten det er et hamrende piano som banker seg gjennom gitarveggen, eller i form av et drivende underliggende Hammond-teppe. Dette er rett og slett et aldri så lite fasitsvar på en eventuell eksamen i Skandirock!

Les hele omtalen av plata her:

Fantastic Cat – Cat out of hell

I likhet med Skjenk leker Fantastic Cat med min forkjærlighet for ordspill, med albumet Cat Out Of Hell. Bandet som ble starta av tre singer/songwriters og én vokalist i 2021 fikk navnet sitt av en servitør på en bar de besøkte. Bandet, skal det sies, er et rimelig nytt bekjentskap for meg, men definitivt et jeg kommer til å ha i bakhodet, og på flere spillelister.

Cat Out Of Hell er en liten lykkepille som spenner over flere sjangre. Noen låter er veldig post Beatles- og Beach Boys-rock ‘n’ roll- . Det ligner ikke på Beatles og Beach Boys, men det er åpenbart at begge må ha eksistert for at denne musikken skal oppstå. Andre låter ligger mer i americana-land, og henter referanser fra for eksempel The Band, Bruce Springsteen og the Eagles. Jeg tror ikke at denne skiva blir en klassiker vi snakker om om 50 år, men sommeren 2026 vil dette være et godt soundtrack til solfylte dager og kvelder med både familie og venner – uavhengig av innhold i glasset.

Sofia Isella – Something is a shell

Mange tror at vi i redaksjonen her er to gretne gamle gubber. Vi hører bare på mannfolk på 40+ som spiller gitarbasert musikk med tung basslinje. I tillegg skal tekstene enten være sinte og politiske, eller morsomme og gjerne omhandle lemfeldig omgang med rusmidler. Det stemmer nesten. Vi liker en del annen musikk også. Derfor ble jeg ikke så overraska da jeg fikk melding fra Petter rundt påsketider: “Du må sjekke ut hun her. Som en blanding av Billie Eilish og PJ Harvey!” Det gjorde jeg. Og han hadde helt rett. Som en liten bonus må jeg tilføye at jeg fant ut at hun hadde gitt ut ei låt med Paris Paloma. Paloma er en artist JEG akkurat har begynt å følge litt med på!

Sofia Isellas sjanger er dark pop. Det merkes. Dette er mørkt. Det er Dyster, dystopisk, misantropisk, feministisk popmusikk. Akkurat sånn som gretne gamle gubber liker det. Denne musikken plager nemlig konservative, gamle gubber og unge gutter veldig, og det er veldig, veldig gøy! 

Electric Racket – Running with Scissors

Endelig, for mange, er Electric Racket ute med innspilt musikk. Livefenomenet fra Alta har stort sett holdt seg innenfor et veldig lite geografisk område. Jeg vet ikke om de har spilt utenfor firkanten som dannes av Markveien, Bjørn Wirkolas vei og Løkkeveien i hjembyen, men nå er de klare for å erobre verden. Running With Scissors er ei drivende god bluesrock-låt som får opp stemninga i enhver forsamling. Det er en herlig smakebit fra trioens selvtitulerte debutalbum som kommer om et par ukers tid.

Du kan lese mer om Electric Racket her, i vår faste spalte Lokalbandtorsdag.

Flow Desire – Sex and Absence

Dette er mer et et bonus-tips. Bak artistnavnet Flow Desire finner vi den italienske  manusforfatteren og låtskriveren Fiorenza Renda. Hun har akkurat begynt å gi ut musikk i dette prosjektet, og svært få mennesker har hørt musikken hennes. Hun har ikke en stor følgerskare i sosiale medier heller. Det som fanger oppmerksomheten min med musikken hennes er hvor Netflix-vennlig den er. Flow Desire vil garantert bli brukt i TV-serier i årene framover. Her har du muligheten til å følge en artist fra den spede start til verdensberømmelse!

Det var denne runden med ny musikk! Har du tips om ferske og kommende utgivelser, er det bare å ta kontakt!

Les alle innlegg i Kattens hjørne her


Del det glade budskap!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *