av 
Rocka damer og trekkspillmarinade
Det er tid for musikktips igjen! Vi byr på tøffe rocka damer og trekkspillmarinade fra Finland!
Violet Grohl – Be Sweet To Me
Like etter at Foo Fighters og Dave Grohl slapp sitt beste album på over 20 år, kom datteren Violet ut med sin albumdebut. Jeg hadde lave forventninger til opphavets siste, og ble positivt overraska, og hadde egentlig ikke noen store til dette heller. Delvis fordi jeg ikke ble storveis imponert av de første singlene og smakebitene som kom tidligere i vinter. Jeg valgte også å holde meg litt kald på utgivelsen. Alle artister fortjener å bli bedømt på det de lager, og ikke på familiebaserte forventninger.
Etter å ha hørt skiva blir det vanskelig for Violet Grohls del.Her har ikke eplet falt langt fra stammen! Det er lett å trekke linjene tilbake til pappa Grohls soloprosjekt Foo Fighters fra 1995, og fra bandets egentlige første album The Color And the Shape fra 97. Violets første skive høres ut som hun var en del av alt-rock-jentebølgen på 90-tallet. Det gjør ingen verdens ting. Hun høres ut som om Sheryl Crow på høyden av karrieren var den kreative drivkraften i Foo Fighters.
Vi lever i en verden full av artister som lever på 20 sekunders oppmerksomhet i reels og billige, digitale produksjoner. Da er det befriende med ekte, organisk gitarbasert musikk med tung basslinje. Violet Grohl har akkurat fylt 20 år, og jeg gleder meg til de neste 50, for her tror jeg vi har mye i vente!
The Bobby Lees – New Self
The Bobby Lees er tilbake med sitt fjerde studioalbum. Det er slett ingen selvfølge. Bandet la seg selv på hylla i 2023 etter å ha gått hardt ut mot strømmegigantenes utnyttelse av mellomstore artister, og hvor vanskelig det er for band i det segmentet å kunne leve av musikken. En fan, Jason Momoa, kontakta da bandet og lovte å hjelpe til å finansiere et nytt album. I fjor ble de også signert på Bad Religion-gitarist Brett Gurewitz Epitaph Records.
Med Hollywoodpenger og et av verdens feteste indielabels i ryggen kom New Self ut 12. juni. Om du liker sint punk og har et noe nostalgisk forhold til 90-tallets rap metal bør du gi denne skiva noen runder. Da vil du også skjønne hvorfor de i tillegg til selveste Aquaman, har selverklærte fans somIggy Pop, Henry Rollins og Debbie Harry!
Ratsalad – The Pest From The West
Fra USAs vestkyst skal vi til Australias. Ratsalad spiller d|et de kaller energisk, vest-australsk pub-punk. Om vest-australsk pub-punk er en lett definerbar sjanger skal jeg ikke begi meg ut på. I skrivende stund er bandet på festivalturné i Tyskland, og at de er energiske er det ingen tvil om. Energien gjør at det er vanskelig å vite om Ratsalad er veldig glade eller veldig sinte, men jeg blir iallfall veldig glad av å høre det.
Med 11 låter på 29 minutter og 7 sekunder, byr The Pest From The West stort sett på flat pedal, men det er også noen pusterom innimellom som bidrar til helhet, balanse og dynamikk på skiva. Tekstene er hverdagslige og direkte. Låta Fuck Sixt handler ikke overraskende om en lite trivelig opplevelse med bilutleiegiganten. Når bandet sier at We definitely don’t sell wapes, får jeg inntrykk av at de ikke gjør det.
Antti Paalanen – Haitarimarinadi
Etter tre oppføringer med fokus på relativt unge engelskspråklige damer må vi balansere litt her. Da er det dags for litt voksen mann, partymusikk basert på folketoner, strupesang og trekkspill. På finsk! Det høres smalt ut, og for mange vil det nok oppleves slik, men her er det mange lag og bredde i bunn. Sjangermessig ligger Haitarimarinadi i landskapet “ambient electronica” og “downbeat house”, med innslag av sørøst-europeisk technopop. Tenk Hellas, Balkan, Romania, Moldova og instagram-vennlige kvinnelige vokalister. Forskjellen er at dette er organisk musikk med en godt voksen skjeggete finne på trekkspill. Joda, det er noe synthbeat i bunnen her og innimellom dragspel, fiolin og mandolin, men det tåles.
Personlige favoritter på skiva er Aijaijai og Ihan vaan Käymäan. Sistnevnte er basert på den bretonske folketonen Son Ar Christr, som også la grunnlaget for Scooters How Much Is The Fish! Denne plata kan samle ganske mange. Om favorittmusikken er fransk eller sentralasiatisk folkemusikk, finsk polka, Edward Maya, Luis Fonsi eller Vømmøl Spellemannslag kan du kose deg med Antti Paalanens trekkspillmarinade!
Det var denne runden med ny musikk! Har du tips om ferske og kommende utgivelser, er det bare å ta kontakt!
Les alle innlegg i Kattens hjørne her
