Ny runde med ferske musikktips

Ny runde med ferske musikktips

Det er klart for en ny runde med ferske musikktips! Det har aldri blitt gitt ut mer musikk enn i dag, og det har aldri vært vanskeligere å få med seg det som gis ut! Fortvil ikke, her er noen du kanskje ikke har hørt enda. Nederst i artikkelen finner du spilleliste med alle artistene og albumene jeg har vært innom i spalten, med utelukkende nyutgitt musikk og aktuelle artister!

Reneé Fleming & Bela Fleck – The Fiddle and the drum

Sopranen Renée Fleming er en av USAs mest anerkjente operasangere, men har også gjort seg bemerket innenfor musikal, jazz og popmusikk. Hun har blant annet gitt ut en ganske kuriøs tolkning av altrock-klassikere på albumet Dark Hope, fra 2010. Béla Fleck er en av verdens beste banjoister, og er et kjent navn innen både bluegrass og jazz. Nå har disse to forenet kreftene, og gitt ut albumet The Fiddle And The Drum. Tanken om dette samarbeidet startet for vel 20 år siden, men travle bookingkalendere og egne prosjekter har kommet i veien for de to fram til nå. Dette er en hyllest til den appalachiske musikkarven, til tross for at tittelsporet er en cover av Joni Mitchell, som kommer fra den canadiske Rocky Mountains.

Unødvendig geografikverulering til side, så er skiva et aldri så lite mesterverk, som fanger essensen i amerikansk folk. Flemings fantastiske stemmeprakt leker med Flecks banjo. Han legger sjela i hvert eneste plukk på strengene. Sammen med et knallsterkt band har de laga et album uten dødpunkter. Låta som stikker seg mest ut, iallfall kommersielt sett, er nok In The Pines. På folketonen mange kjenner best som Where Did You Sleep Last Night, udødeliggjort av Nirvana, har Fleck og Flemming fått med seg Dolly Parton, som også har gjort den låta til sin egen, over de siste 50 årene. The Fiddle And The Drum framstår som et av årets sterkeste album, uavhengig av sjanger, og står høyt oppe på lista mi over plater jeg vil ha på vinyl.

Se Dolly Partons In he pines her: Dolly! show #124 – In The Pines with Family | Videos & Movies on Vimeo

Shawn James – Passage

Vi skal holde oss i USA, og ikke bevege oss så mye i sjanger heller. Rootsartisten Shawn James er aktuell med sitt 13. album siden debuten for 14 år siden. Passage er i mine ører et av de sterkeste av dem. Her har James fanga den amerikanske folkesjela. Ta bort alt av det overdådige, grandiose og den kapitalistiske forgylte plastikk-fasaden. Dette er det ekte USA, det hardtarbeidende, ærlige, trofaste, etterretlige, hardføre Amerika vi en gang kjente. Dette er bonden som går ut på jordet hver eneste dag. Fabrikkarbeideren, butikkeieren, smeden, bartenderen, læreren, hvem som helst av dem. De går på jobb, tjener penger til seg og familien. De har kanskje innsett at den amerikanske drømmen ikke er rikdom, men det å klare seg selv med det en har, uten å klage.

Musikken spenner over et rikt sjangerregister, det er bluegrass, folk, soul, r’n’b, country, rock og blues. Noen ganger hver for seg, som regel samtidig. Shawn James mektige stemme er det vanskelig å bli lei av, og platas mangfoldige lydbilde gjør at den er like spennende og føles ny hver gang jeg hører den. Det er vanskelig å plukke fram enkeltlåter fra denne produksjonen. Det må nesten være opp til hver enkelt å finne sin favoritt her.

Twin Serpent – True Norwegian Blackgrass

Hva skjer når en støyrocker får hendene på en banjo? For en del år tilbake kjørte jeg Alta rundt på jakt etter en banjo. Jeg fant en på en låve i Raipas. Årsaken var at Barren Womb var i byen og skulle spille et akustisk sett på Puskas, uten medbrakt “skinnfjøl”. Det har gått noen år, og banjoen har åpenbart tatt større plass i Timo Sivolas liv. Sammen med gitarist Tony Gonzales har de tatt et steg til siden fra Barren Womb, fått med seg Hanna Fauske på bass og Viktor Kristensen på trommer. Resultatet er Twin Serpent.

Nå er de ute med sitt andre album, True Norwegian Blackgrass. Dette er tøft, det er bluegrass, punk, rått og brutalt. Med tekster på norsk, engelsk og finsk, og et veldig variert melodisk lydbilde har denne skiva gått mange runder i huset siden den kom ut. 10-åringen har funnet sin favoritt i Stellar Suicide, mens undertegnede har falt for den Per Bergersen-aktige Forventninger. Den låta har bandet faktisk henta fra et av Fauskes tidligere prosjekter, det fiktive dansebandet Smörgåsarna, som du kan høre her: Soudcloud

The Pretty Reckless – Dear God

The Pretty Reckless er tilbake med sitt nye album, Dear God. Bare for å si det med en gang, dette er temmelig lite skjødesløst! Det er et gjennomført, knallsterkt album fra første til siste tone. Jeg er farlig nært å omtale det som et konseptalbum, men uten å ha hørt bandet kalle det det avstår jeg fra den merkelappen. Dette er åpenbart et selvreflekterende verk. Jeg forstår at dama jeg omtalte som verdens største rockestjerne tidligere i år, Taylor Momsen, har lagt mye av sjela, og av livet sitt i denne plata. Dette er mørkt. Det er en ærlig og personlig fortelling om nihilisme, alkohol- og narkotikabruk, destruktivitet og depresjon. Sia skrev i sin tid låta Chandelier. Momsen skrudde forsterkerne til 11 og leverte dette albumet. Når det er sagt er plata mye mer dynamisk og variert enn det man kanskje hadde forventa av et av samtidas feteste hardrockband. Det er også det som skaper helheten og gjør Dear God til et av årets desidert beste album så langt!

ILUKA – The Wild, The Innocent & The Raging (Deluxe)

Australske ILUKA, eller Nikki Thorburn som hun egentlig heter, er ute med en ny versjon av fjorårets andrealbum. Med fem nyinnspillinger og to nye låter er dette virkelig verdt å gi noen runder. ILUKAs sjelfulle og karakteristiske stemme. Temaet er gjennomgående. Dette handler om sterke damer, fra unge jenter som står opp mot urett i lokalmiljøet til historiske skikkelser.

ILUKA demonstrerer at hun behersker et bredt sjangerspenn, og holder et skyhøyt nivå som alt fra visesanger til popstjerne. Hun byr på tradisjonell folk, nedstrippa visesang, lettbeint gladpop, og pompøsitet så det holder. Uansett uttrykk er plata gjennomført velprodusert, men samtidig kantete og upolert nok til at det aldri blir kjedelig. Om jeg skal anbefale et par låter, kan de to musikalske ytterpunktene på plata være passende. Woman Gone Mad, med bare henne og kassegitaren, og den smått episke produksjonen Wings

Det var denne runden med ny musikk! Har du tips om ferske og kommende utgivelser, er det bare å ta kontakt!
Les alle innlegg i Kattens hjørne her