av 
Av og til dukker det opp en artist som bare treffer. Ut av intet, fullstendig uventet. Denne gangen tror jeg det var en reel på facebook, eller kanskje instagram. Kanksje det var en annonse, jeg vet ikke. Det spiller ingen rolle. Jeg fikk et skikkelig nytt crush. Morning Crush.
Jeg elsker å oppdage ny musikk. Høre artister for første gang, fordype meg i katalogen, men det er en ting som er enda mer spennende. Oppdage artister ikke så mange kjenner. Og kanskje har de akkurat sluppet en ny singel, med et par tusen spillinger på spotify. Eller enda bedre, enda færre!
Jeg husker en gang jeg oppdaga en sånn artist. Han het Tom Walker, låta het Leave a light on, og hadde en 8-9000 avspillinger. Jeg kasta meg på toget uten å tenke meg mer om. Jeg satt i den første vogna! Siden den gang har Tom Walker gitt ut jævla mye ræl og dritmusikk, men Leave a light on passerer nok 750 millioner på spotify før nyttår, og ja, jeg sjekker innom jevnlig bare for å følge med…
Hva så med Morning Crush? Låta som fanga oppmerksomheta mi viste seg å være den nye singelen If Nigel Could, then Nigel would. Dette er ei beinhard politisk punklåt pakka inn i lydbildet til en engelsk pub-kvartett med kassegitar og mandolin. Dette er protestsang i folk-drakt, og en knallhard dom over kreftene som prøver å styre den vestlige verden i dag.
The more a country’s broken
The more the flags will fly
And the ones who did the breaking
Will tell you who, not why
Baklengs inn i artistens framtid
Jeg hører meg baklengs i katalogen hans låt for låt, og blir mer og mer glad i Morning Crush, eller Tim Ostrowsky-Thomas som han egentlig heter. Katalogen består i all hovedsak av singler, med unntak av en EP. Jeg blir bare mer og mer klar for et album! Det er litt gøy å bli kjent med en artist i motsatt rekkefølge. Det gir et artig perspektiv på artistens utvikling. Det er også litt interessant, fordi jeg tror at låta jeg oppdaga først, er en av få av hans låter som hadde fått meg til å stoppe opp og lytte, og uten den hadde jeg gått glipp av denne lille skattekista jeg nå har oppdaga. Melodiene er gode, og vakre. Tekstene er både personlige og politiske.
I Vinyl og Røvere-sammenheng hadde Morning Crush passa perfekt inn i spalten Lokalband-torsdag, men siden jeg helst vil ha prata med artistene i den spalten, og jeg ikke klarer å ta meg tid til å gjøre det med Ostrowsky-Thomas før jeg må dele han med verden, får dette bli en stand alone-artikkel. Det passer godt for en enestående artist!
Jeg gleder meg til å høre mer fra Morning Crush, og fram til det skjer får låtene han allerede har gitt ut gå på tung rotasjon hos undertegnede! Håper det faller i smak hos dere også! Kommenter gjerne hva du synes i kommentarfeltet, her eller i sosiale media!
