Lokalband-torsdag: Tom Øyvind Heitmann

Det er lokalband-torsdag igjen, og jeg har tatt en prat med en lokalartist i ordets bokstaveligste form. Min gamle studiekamerat Tom Øyvind Heitmann fra Alta, var en godt voksen mann da hans indre artist kom fram. Det løftet han ut av depresjon, og ga liv til en gammel drøm.

Du valgte jo å bli artist i voksen alder. Hva var det som fikk en godt voksen kontrollutvalgs-pamp til å tenke at han plutselig skulle bli musiker? 

-Først av alt – et hærlig spørsmål. I en reportasje for noen år siden i avisa Sagat ble jeg omtalt som byråkrat og låtsnekker. Og det er jo riktig. For meg handler det om å bruke begge deler av hjernen – både den firkantige delen – fag og kunnskap, og den runde/sirkulære delen – kreativiteten. Det gir balanse i livet. Sånn har jeg unngått å bare være fagnerd.

Det handler også om å ha flere mentale ben å stå på i livet. Svikter det ene, så har jeg jo likevel det andre – og omvendt. Under en depresjon i 2014 sa en psykolog til meg at det er viktig å ha alle disse flere ben å stå på. Jeg tok det til meg. Den nevnte depresjonen førte meg ned i dyp og mørk dal – og når jeg klatret opp igjen, bestemte jeg meg for at jeg ikke skal la meg styre av andre – og ikke undertrykke meg selv – ikke være så forbannet ærekjær. 

Men det er jo et stykke fra å ønske å ikke være fagnerd på offentlig forvaltning til å bli musiker. Hvor kom musikken inn i bildet?

-Jeg har alltid vært musikalsk – barnekor, korps og orgel/piano i barndommen og ungdommen. Deretter klimpring på gitar – selvlært med forsøk på å covre andres sanger, mest Bob Dylan. Jeg fikk det ikke til – var i alle fall ikke fornøyd med det jeg gjorde – jeg ble lei og interessen ble borte.

I tyveårene la jeg vekk gitaren – mente vel å legge den vekk for godt. Men, årene gikk, min musikalske side levde videre – og sommeren 2018 ble gitaren funnet fram igjen. Jeg ble på nytt fristet til å spille på den. Men, nå ville jeg ikke covre – nei, jeg ville skrive egne sanger. Først og fremst fordi jeg følte og føler et behov for å formidle tanker – tanker om mennesket – det sårbare mennesket, basert på erfaring fra livets oppturer og nedturer. Men, også for å få utløp for musikken som lever inne i meg hele tida. 

Tekstene er svært sentrale for meg, og jeg ville nok ikke blitt musiker uten dem.

Tørre å være meg selv

En annen grunn til min låtskriverfødsel var også filosofi om det uraffinerte – at musikk ikke på død liv må være så rent og pent og kommersielt. Jeg gjør mye opptak av mine mine sanger hjemme – hjemmesnekrede versjoner. Kvaliteten er ikke så høy, men jeg velger å publisere dem likevel. Oppsummert kan jeg vel si at låtskrivingen og musikken for meg ble til fordi jeg ville og vil tørre å være meg selv, formidle noen tanker, få utløp for min musikalitet, og ikke minst vise for meg selv og andre at har man en lyst og mål, så er det bare å gjøre det. Å lage musikk behøver ikke å være så innviklet – ei heller dyrt.

Ja, da vi ble kjent, etter å ha litt tilfeldig havna sammen i gruppearbeid mens vi studerte, husker jeg at du overrasket nattestid med å dra fram gitaren, og gjøre Dylan på imponerende vis. Jeg var konsertarrangør og til min store frustrasjon var du lite villig til å spille på bygda. Så jeg kan vel bekrefte at du stilte høye krav til deg selv. Var det sånn at lysten egentlig var der hele tiden, under et tungt teppe av usikkerhet og et lite samarbeidsvillig nivå av selvtillit? 

-Ja, helt åpenbart. Husker godt den tida. Jeg var veldig beskjeden – i alle fall når det gjelder utøvelse av musikk. Ingen tvil om at jeg undertrykte meg selv.

Tekstene dine er vel det bærende elementet i låtene dine. Var det også med lyrikken ønsket om å lage musikk kom, eller var det gitaristen Tom Øyvind som trengte ord til musikken?

For meg er nok trangen til lyrikk, tekster og skriving like stor som trangen til musikk – melodier. Men det er egentlig ikke enkelt å si hva som kom først av høna eller egget. På den ene siden har jeg jo som sagt hatt musikken i meg hele livet. På den andre siden har jeg vel vært en slags grubler med formidlertrang helt siden tenårene. Har vært glad i å uttrykke meg ved å skrive siden da. Men, måtte jeg velge, så er nok den musikalske siden av meg noen gram tyngre enn den lyriske – men bare noen gram. Tekstene er svært sentrale for meg, og jeg ville nok ikke blitt musiker uten dem.

Det er jo interessant at det å møte veggen er det som fikk deg på andre tanker. Og et imponerende bakteppe for en musikalsk karriere, selv om det ikke er et mål å leve av det. Har du tenkt på at åpenheten rundt dette kan hjelpe andre i lignende situasjon?

Ja, jeg håper virkelig at min åpenhet om psykisk helse kan hjelpe andre. Jeg grublet lenge på om jeg skulle være åpen om det, før jeg for noen år siden blottla min historie og erfaring om det, både i sosiale medier og lokale medier – først ute var nok en større reportasje med meg i Altaposten for noen år siden. Etter det har jeg nevnt det i mange sammenhenger. Jeg trur nok også mange av mine tekster avslører det, om enn litt indirekte. At jeg valgte å blottlegge min depresjonshistorie skjedde nok også i et øyeblikk der det gikk en faen i meg – jeg tenkte at det må bli slutt på å dyrke all denne fasaden, som vi ofte velger å leve bak. Jeg tenkte at om ikke jeg tør å fronte psykisk helse,  hvem skal tørre det da. 

Hvilke ambisjoner har du med musikken? 

Egentlig har jeg ikke andre ambisjoner enn å skrive sanger, gjøre opptak av dem og publisere dem på sosiale medier og strømmetjenester. Mitt mål er jo også å gi ut album, gjerne flere – både digitalt og litt også trykt som CD og kanskje litt LPer. Satser jo på å fortsatt ha litt konserter, mest lokalt. Jeg har ingen planer om noen verdensturne. Jeg ser ikke for meg at jeg ville fungere som artist på heltid. Per i dag har jeg ikke hatt konserter med medmusikanter, men håper på det etter hvert. Jeg stresser ikke, og tar egentlig alt litt som det blir til underveis.

Du nevnte jo Dylan, og han er åpenbart en inspirasjon, har du andre forbilder? Selv trekker jeg en del linjer til Åge Aleksandersen, men Bob Dylan har jo vært viktig for han også.

Det er et vanskelig spørsmål. Dylan topper min liste. Det er så mange band og artister som jeg liker og er inspirert av. Av utenlandske vil jeg – i tillegg til Dylan – for eksempel nevne Leonard Cohen, Neil Young, George Harrison, Pink Floyd, Tom Petty, Travelling Wilburys, The Band og Joni Mitchell. Skandinaviske jeg kan nevne er Kim Larsen, som jeg faktisk har pratet med over en pils i Alta for en del år siden. Han spilte på Alta Soul- og bluesfestival. Av norske vil jeg spesielt nevne Ole Paus, Terje Nilsen og deLillos – det er egentlig mange flere. Jeg liker selvfølgelig Åge, med sin særegne stemme og folkelige vesen – mange gode sanger og tekster – endatil på dialekt. 

Jeg har jo en del ideer liggende – og plutselig bruker det å dukke opp noe helt nytt – som lyn fra klar himmel

Klarer du å velge ut ei låt, av hvilken som helst artist, som har betydd mye for din låtskriving? En slags hellig gral, eller et drømmemål, en «jeg vil lage ei sånn“-låt?

Enda et vanskelig spørsmål. Per i dag drømmer jeg om at jeg hadde skrevet sangen «Mjelde» av Terje Nilsen, sangene «Make you feel my love» og «A hard rain’s gonna fall» av Bob Dylan, «Both sides now» av Joni Mitchell, «Mitt lille land» av Ole Paus, «Wish you were here» av Pink Floyd , «Den gang da jeg var lille» av Kim Larsen, og «Akkurat no» av Åge Aleksandersen  Finnes flere – noen nevnt – mange glemt her og nu. Jeg kan dessverre ikke nevne en enkelt sang som overgår alle de andre

Jeg forsto på deg i et annet intervju at albuminspilling er planlagt. Blir dette hovedsakelig låter du har gitt ut som singler, eller er det nytt materiale?

Albumet blir å bestå av seks studioversjoner som jeg allerede har gitt ut som singler, samt cirka seks sanger som jeg skal spille inn studio i sommer/høst. Disse sangene har jeg også gitt ut tidligere i hjemmesnekrede versjoner. Så svaret er vel at det egentlig ikke er noe nytt materiale, men «gamle kropper i nye klær». Men, jeg utelukker ikke at det kanskje også dukker opp noe som også er nytt materiale. Jeg har jo en del ideer liggende – og plutselig bruker det å dukke opp noe helt nytt – som lyn fra klar himmel. 

Denne spalten handler jo om lokale artister, og du er jo en veldig lokal artist, som stort sett har begrensa deg til Alta Sentrum. Men du har jo vært litt ute i verden, blant annet på Lerkendal! Det frister ikke litt da, å med seg «the Band» og spille for folk andre steder?

Jo, det frister jo – men først må jeg finne «the Band». Kan jo bli en solo variant også.

Tom Øyvind, tusen takk for praten. Vi gleder oss til å legge stiften på vinylutgaven av debutalbumet ditt, og drar gjerne på konsert om du skulle besøke Tromsø, med eller uten the Band!

Lokalband-torsdag

Lokalband-torsdag er vår måte å løfte fram de lokale bandene. Det er disse som er grasrota og grunnmuren i musikken. De aller fleste band og artister har vært lokale band og artister på et tidlig tidspunkt i karrieren. Vi hyller de som spiller for knapper og glansbilder, kun basert på indre motivasjon og musikkglede. Artister som ser på knapper og glansbilder som en bonus, men som kanskje har en drøm om å stå på de største scenene, eller de rette scenene.

Har du tips om lokalband vi bør sjekke ut og skrive om? Skriv i kommentarfeltet her, på facebook, instagram eller send oss ei melding. Om bandet er lokalt der du bor, der du er født, der du var på ferie i 2016, eller ditt eget band spiller ingen rolle. Lokal-band kan komme fra hele verden!

Alle innlegg i Lokalband-torsdag kan leses her