av 
Jeg fikk en spesiell type Krohns syndrom på midten av 80tallet, anfallet kom med et fett bassriff og kul kis som sang om knokler som blir til gelé og et annet høyspent elektrisk pønkband. Jeg skulle aldri bli kvitt det syndromet skulle det vise seg.
Raga Rockers og Kjøtt traff meg midt i trynet som en gammel militærstøvel, hardt og seig med en sur eim av samfunnskritikk. Michael Krohns vokal var som en freaka Elvis på heroin og det kuleste jeg hadde hørt på norsk. Kjøtt er uten tvil det mest ikoniske norske pønkbandet gjennom tidene.
I 1990 fikk jeg endelig se Raga live på Nobile i Tromsø. Det var stort for en ung pønker. Så pass stort at det ble full overtenning, noe som resulterte i at jeg føkka med stemmeskruene til Livio Aiello og de måtte stoppe midt i en sang. (Jeg beklager Livio).
Etter mer enn 40år innen musikken annonserte Michael nylig at han gir seg med å gå på scenen, helsa tåler ikke mer dessverre. Det er trist men det er også en vannvittig karriere og katalog å se tilbake på i flere band og prosjekter.
Jeg hyller Kong Michael den første og ønsker ham et videre fritt liv. 
Uten deg hadde jeg ikke fått den støvlen i trynet. Takk!
Klikk her for flere historier om bemerkelsesverdige mennesker i musikkhistorien!
