Kattens hjørne: ukas musikktips!

Kattens hjørne: Ukas musikktips!

Det er helg igjen, og vi byr på ferske spor i Kattens hjørne! Nok en gang skal vi til Tromsø, men tar også turen til Danmark, Sverige, England og USA. Det blir lett solskinnspop, beinhard hardcore og operastjerner med appalachisk folkemusikk. Heng med!

Det fine med å skrive om musikk på måten jeg gjør, er at mange av musikktipsene kommer av seg selv, bokstavelig talt, i form av presseskriv med lenker til låter jeg kan høre på, selv før de kommer ut! Her om dagen var jeg på jobb, og satte på noe jeg hadde lasta ned tidligere på dagen. Goofy Geese med Zoe. Skal ikke skryte på meg at jeg har noe forhold til dem fra før. Jeg satt og tygde på ei brødskive og hørte låta for første gang. I et halvveis forsøk på analytisk lytting slo det meg at jeg slet veldig med å få taket på det. 

Jeg avskrev egentlig låta umiddelbart, uten at jeg slo den av. Den gikk en runde til, og jeg gikk og henta meg kaffe. BAM! Der satt den. I det jeg slutta å være kritisk og analytisk ble Zoe en del av livets soundtrack, og jeg begynte å drømme meg bort. Bort fra mars og et regntungt Tromsø, til ei problemfri tid i gode venners lag, med sol og ei flaske hvitvin. Zoe er kanskje ikke låta du setter deg ned og lytter til, men den kan godt tonesette selve livet i passende anledninger.

Danske på dansk

Jacob Belens er en annen veldig behagelig artist. Jeg har hørt på han i mange år, og nå er han aktuell med ny musikk. Denne gangen er det faktisk enda litt mer nytt, fordi jeg på Måger over København for første gang hører han synge på dansk. Om dette er noe han tenker å fortsette å gjøre, jubler jeg for det. I februar ga han ut singelen Din Historie på morsmålet, og jeg gleder meg til å høre mer fra dansken i framtida.

Tromsø Royal

Forrige uke nevnte jeg Turdus Musicus singelslipp. Nå er albumet her og trøste og bære … Det er full spiker gjennom 13 låter, her er det bare å forberede seg på å få øregangene blåst åpne. Det har gått 16 år siden sist, og for å være ærlig, dette ble nok mitt favoritt-Turdus-album på første gjennomlytting. Det er mulig at hardcore er en sjanger som har modna litt på meg, jeg må ta meg en runde og høre på alle for å være helt sikker, men nyskiva står fjellstøtt og ruver litt over, sammenligna med min erindring av de gamle. Når vi er inne på det med alder. 44 minutter med hardcore punk krever sin mann, og for denne 43-åringen var det greit at det ikke var flere låter. Favoritten er nok for øvrig Future Ancient Empires.

Omtrent på den tida Turdus Musicus var på høyden forrige gang, stifta jeg bekjentskap med ei ung dame på 16-17 år. Hun kom fra Tromsø, med gitaren sin og venninna si på Studenthusets kafé. Det var i forbindelse med Aronnesrocken om jeg ikke husker feil. I årene som har gått, i Tromsøs hardcore-kongers fravær, har hun jobba jevnt og trutt, og blitt både Tromsø og hele Norges pop-dronning. Dagny kom med ny singel i dag, og jeg konkluderer raskt med at Dancefloor Erotica nok både blir en live-favoritt og en banger på Europas nattklubber i vår og sommer. Dette er dansbar popmusikk av høyt internasjonalt format.

Norske one hit wonders

Vi kjenner dem alle. Sangene deres har brent seg inn i hukommelsen. Dette er artister som på et eller annet tidspunkt har brent seg inn i vår kollektive hukommelse, enten vi vil det eller ikke, enten vi liker det eller ikke. Vi kan elske og hate låtene, men vi kan dem. Utenat! Vi snakker selvøflgelig om one hit wonders! Jeg skal være hyggelig nok til å advare dere som har rota dere inn til denne artikkelen. Her er det muligheter for å rippe opp i gamle traumer og åpne underbevisste sår som egentlig aldri har grodd helt. Hold deg fast, […]

Lyden av et land

Vi som tilhører Gen X og Millennials forbinder den amerikanske folkesangen In the pines med Nirvana, og deres Where did you sleep last night og spesielt versjonen de gjorde på MTV Unplugged. Låta, som trolig oppsto i Appalachiene på 1870-tallet, går under mange navn. Where did you sleep last night, Black Girl, The longest train og altså In the pines. Det er med den siste tittelen den nå er aktuell. Den amerikanske operastjerna Renée Fleming har fått med seg banjolegenden Béla Fleck og selveste Dolly Parton på en versjon som virkelig gjør ære på den amerikanske folkesjela. Låta er første singel fra Fleming og Flecks kommende album The fiddle and the drum, som kommer ut 29. Mai. For sopranen er det mildt sagt et heftig sjangersprang!

Svenskene i Huggorm kom tidligere i måneden ut med sitt debutalbum En värdelös historia. Jeg skal ikke si at de treffer meg helt med musikken sin, men det er verdt å nevne dem likevel. Her er det mye for enhver smak. Her får du litt funky boogie rock, svensk dansband, arven etter ABBA, svensk 80-tallspunkrock, svensk 90-tallspop og Melodifestivalen i ei pakke. Det er kanskje den svenskeste musikken Sverige noen gang har svensket! Første gang jeg hørte en intro på ei låt fra bandet tenkte jeg “Oj! Dette er svensk!”. Om du er litt over snittet glad i svensk musikk vil du elske Huggorm!

Gamle gubber gubber verst

Til slutt må vi nesten innom Foo Fighters og Muse som også er ute med nye singler fra sine kommende album. Dave Grohl og gutta har sluppet Caught in the Echo, en nærmest ironisk tittel, eventuelt veldig selvbevisst. Muse er ute med Be with you. Begge bandene følger sin gamle suksessoppskrift, som har gjort at begge har blitt fullstendig irrelevante som plateartister de siste 20 årene. Det er alltid spennende når verdens største band slipper nye skiver. Når disse to kommer, møtes de med skrekkelig lave forventninger fra min side. Vil du høre disse låtene får du søke dem opp selv, jeg gidder ikke ta dem med på spillelista!

Det var ukas runde med nymusikk. Har du tips om kommende utgivelser jeg bør være obs på, er det bare å legge igjen en kommentar nedenfor, eller kontakte meg direkte!

Se hele arkivet til «Kattens hjørne» her!