Kattens hjørne: Fem aktuelle singler

Fem aktuelle singler

Det er midt i fellesferien, men i musikkindustrien hviles det aldri, ei heller i det ytterste, mest perifere ytterpunktet av bransjen, Vinyl og Røvere. Her er fem aktuelle singler du bør få med deg i sommer. 

Blonde Rose – Dancefloor

Trondheimsrockerne i Blonde Rose slipper stadig ny musikk, og er ute med singelen Dancefloor som kom i slutten av juni. B-sidaEasy Livin’ er den beste låta jeg har hørt fra retrogutta noen gang. Bandet er trofast mot suksessoppskrifta, “sassy” (i mangel av adekvate synonymer på norsk) 70-tallsrock. De har linjer tilbake til Zeppelin og gammel Aerosmith, og i Easy Livin’ får jeg skikkelig Slash og Duff-vibber også. Dette er med andre ord ny og fersk musikk for folk som mener at musikk var bedre før! 

Lokalband-torsdag: Blonde Rose

Av og til kommer man over nye artister og band som er som tatt ut av en annen tid og plassert i samtiden. Du hører musikken, og får et bilde i hodet av bandet, og når de var aktive. Jeg hadde et sånt øyeblikk med svenske Horisont for en 10-12 år siden. Nå ble Blonde Rose foreslått av dere til denne spalten. Om ikke, ville jeg nok hatt et nytt Horisont-øyeblikk. Dette er 70-tallet både i lyd og utseende. Trondheimsbandet som består av  Sindre Myhre, Mikael Hansen, Fredrik Øren, og Sondre Øren leverer hele pakken. Bandet skal ikke på noen […]

The Temperance Movement – Eat You Alive

Vi holder oss i samme gate, men med relativt mye mer meriterte musikere. The Temperance Movements medlemmer har fartstid fra scene og studio med navn som Ray Davies, Deep Purple, Jamiroquai, Dionne Warwick, James Morrison, Boy George etc. etc. Bandet slapp sin siste skive med egen musikk tilbake i 2018. Eat You Alive er første singel fra albumet New Promise Land Incorporated, som er annonsert den 9. oktober!

Queens of the stone age – Easy Street

På sin nye singel Easy Street byr Queens Of The Stone Age virkelig på noe nytt. Bandet som definerte subsjangeren “ørkenrock” på slutten av 90- og starten av 2000-tallet dukker denne gang opp med kassegitar, elpiano og klapping. Det er en enkel, men sjelfull, akustisk duett hvor de har med seg Nikki Lane. Når Josh Homme til slutt drar fram elgitaren er den så  “effektuert” at man kan lure på hva slags instrument det egentlig spilles på. (Jeg vet at det ikke er det effektuert betyr, men jeg finner ikke en bedre måte å beskrive det på, på norsk i alle fall).

QOTSA har ikke sagt noe om nytt album, så det er litt vanskelig å si hva denne låta, og retningen den tar betyr. Om det er én låt i katalogen Easy Street kan minne om, er det kanskje åpningssporet på Lullabies to Paralyze fra 2005, This Lullaby. Den skiller seg markant ut fra resten av albumet og karrieren til rockerne, i alle fall fram til nå. Kan det tenkes at Easy Street skal fylle samme rolle på neste skive?

KI – en snarvei, men ikke til suksess

KI – en snarvei, men ikke til suksess Dette er første innlegg i en serie hvor jeg tar for meg generativ KI i musikk og kultur. Dette er et tema som vekker sterke reaskjoner, det har jeg allerede sett, og det er bra. Kunst og kultur skal vekke følelser og få oss til å reagere. Det vil jeg kommet tilbake til i senere innlegg. Det første handler om hvorfor KI er en snarvei, men ikke til suksess… Innlegget ble først publisert i Nordnorsk Debatt Den siste tiden har jeg havnet i noen diskusjoner i sosiale medier med en helt spesifikk […]

Mastodon –  Snakes for dinner

Vi gir oss ikke helt med Josh Homme. Mastodon er også ute med en ny singel, fra sitt kommende album som ventes i august, og har fått med seg QOTSA-frontmannen som gjestevokalist på Snakes For Dinner! Låta snakker nok rett til hjertet hos prog-stonerbandets mest trofaste fans. Det er tungt, seigt og melodisk lekende på en og samme tid. B-sida Your Ghost Again følger godt opp, og gir et godt frampek om hva vi kan forvente oss av Marrow Deep, bandets 9. studioalbum den 28. august.

Koco Franco – Please don’t love me

Som en liten bonus på slutten slenger jeg med Koco Franco. Jorunn Stiansen har de siste årene gjort seg mest bemerket som Tom Stiansens partner som frontfigur for et lotteri med et navn som holder på å gjøre meg hårløs. Vi som har levd ei lita stund husker henne også som en av de store Idol-stjernene i landet, og let’s cut the crap, leser du slike musikkblogger er du også gammel nok til å huske det du også. Koco Franco er Stiansens punk-alter ego, og i ryggen har hun selveste The Dogs! Har du ikke fått med deg dette, er det bare å skru opp til 11 og kose seg!  

Det var denne runden med ny musikk! Har du tips om ferske og kommende utgivelser, er det bare å ta kontakt!
Les alle innlegg i Kattens hjørne her