Bunnsolid farvel fra Åge og Sambandet

Mi reise er navnet på den nye plata, som er et bunnsolid farvel fra Åge og Sambandet. Jeg har vært med på denne reisen i nesten 40 år, og har både gledd meg og grudd meg til øyeblikket. Åge har for meg alltid vært den største artisten i Norge. Et av mine føste barndomsminner er at jeg hadde solbriller med rød innfatning. Briller med rød innfatning, det hadde Åge også! Nå er det altså slutt, i allfall på en måte.

Med 76 år på beina og 60 år som artist er det forståelig at man kanskje velger å gjøre noe annet i livet, men Åge bedyrer at han ikke er ferdig. Det er rockestjernelivet med turnering, band, forsterkeran og gitaran og S-posen med sko som nå er over. Nå står siste etappe for tur. Ny plate og en sommer med utallige konserter, før det hele skal avsluttes på tre utsolgte kvelder på Lerkendal Stadion i september.

I bakgrunn sang Harry Brandelius
Heimbrent og avsindig alkorus
Aldri ro
Alltid angst
Aldri fred

Åges samlede verker har for lengst gjort han til en nasjonalskatt. Det er er nesten utrolig at ikke riksantikvaren har slått kloa i han og freda han. Åge har gjennom karrieren fylt rollen som rocker, popartist og visesanger. Han er komponist, tekstforfatter og lyriker. Han er leverandør av allsang og festmusikk. Og sist, men ikke minst er Åge en nasjonal sjelesørger. Åge passer i alle livets faser. Med dette på CV-en blir det vanskelig å treffe alle parametere på et album.

Kvass og mørk

Dette er nok også det eneste ankepunktet jeg har i mot skiva. Det er langt mellom høydepunktene, men gjør det egentlig noe? Overskrifta lyder «Bunnsolid avskjed fra Åge og Sambandet». Det står jeg for, for om ikke plata byr på så mange høye tinder, er den blotta for dype daler. Nivået er skyhøyt!

Ingen kiste ska vær så lita
Ingen sorg så vond og stor

Det er heldigvis ikke ei flat linje gjennom plata. Det er flere partier og låter som skiller seg ut og hever helheten. På tittelsporet, kanskje albumets eneste potensielle allsanghit får Skjalg Raaen vist ei for mange ukjent side. Her spiller han ikke bare solo, han synger den også. Om låta er allsangvennlig i seg selv, ser jeg nok for meg at bangsundingen med det flagrende håret stor sett får synge sitt parti alene, på sommerens konserter. Dette er avanserte greier, og jeg sliter selv med å finne rom for å puste. Selv om jeg bare lytter!

Mange mennesker blir mildere og roligere på sine eldre dager. Dette gjelder ikke Åge Aleksandersen. Han har aldri vært kvassere og mørkere. Det er også på det kvasseste og mørkeste han er på sitt beste. «Gud var ikke der» med Jørgen Nordeng er ei knallsterk gjengivelse av samtidens elendighet. Den selvbiografiske «Gerhardsen kalte meg for kameraten sin» forteller om en barndom fylt av redsel og omsorgssvikt. «Min beste venn» handler om svik, løgn og bedrag. Innhold i et sviktende vennskapsforhold mange kanskje kan kjenne seg igjen i. Det er likevel åpenbart lett å trekke paralleller til amerikanske velgere, som trodde på kandidaten de ga sin stemme til, ved fjorårets presidentvalg.

En blank og finfin fasade
Ditt kalde blikk og ditt falske smil

Sambandets siste overføring

Siden det strengt tatt er Sambandet som takker farvel og ikke Åge, skulle det bare mangle at ikke de også nevnes her. I to omganger fra 1976 til i dag, har Sambandet backa Åge. Den siste utgaven fant sin endelige form i 2005, og de siste 20 årene på veien har sementert gruppa som et av tidenes beste norske liveband. På plata er bandet vel så viktig som hovedpersonen. Bakrekka med Steinar Krogstad kan tromme hva som helst, Morty Blacks basslinjer står steinstøtt om de ligger lent bakover, eller driver framover. Terje Tranås orgeltoner maler et lydbilde som fyller bakgrunnen, og legger fundamentet «frontrekka» kan briljere med detaljene på. Gunnar Pedersens gitar har i over 40 år vært nærmest et eget varemerke i Åges musikk. Skjalg Raaens strengeleik både imponerer og trollbinder. På toppen av dette legger Bjørn Røstads sjelfulle saksofon kronen på verket.

Alt i alt er Mi reise et av Åges sterkeste album. Tiden vil vise, men den kan fort være uten hit-er og klassikere. Det er helheten som spikrer denne skiva fast oppe på den høyeste hylla. Det er et bunnsolid farvel fra Åge og Sambandet!

Er dette ei skive det er verdt å ha på vinyl? Absolutt, udiskutabelt!

For flere omtaler av album og konserter: Klikk her