Skaldemjød

mjødodin

Mangt kan vel sies om vår vikingkultur som ikke er av positiv karakter, men når det kommer til drikkekultur og hedringen av de edle dråper var våre forfedre noen av de mest høylytte i sine kjærlighetserklæringerDen ølbryggetradisjonen vi har fra sen vikingtid har sterke røtter i den sagnomsuste mjøden og dens historie i norrøn mytologi.

Kvase den vise
Kvase var den viseste, og kunne svare på alle spørsmål, en mann som gudene skapte av det spytt æser og vaner spyttet i et kar. To dverger  drepte Kvase, blandet honning i blodet hans og skapte skaldemjøden.

«Kvase reiste vidt og bredt og delte kunnskapen sin med andre. En gang var han gjest hos to dverger som het Fjalar og Galar. De drepte Kvase og lot blodet hans renne ned i to kar og en kjele. Kjelen het Odrøre, karene Bodn og Son. Dvergene blandet honning i blodet. Det ble til en mjød som var slik at hver den som drakk av den ble skald eller vismann.»

Voldelige sjalu dverger er altså den egentlige opphavet til mjød, en type kortvokste brygger-vampyrer eller noe i den duren. Til Æsene sa dvergene at Kvase hadde blitt kvalt av sitt eget vett, det var ingen som kunne stille så kloke spørsmål at de fikk ut av ham alt det han visste, argumenterte de. For smart for sitt eget beste ville mafiaen ha sagt i dag. Hvor vis man ble på mjødfylla sies ingenting om, men at nidviser ble brølt ut over fylte horn tror jeg så gjerne. Jeg ser for meg samlinger som kunne minne om karaoke med solbrente rosa charterturister på snørrfylla i «syden» i våre dager, vi har altså ikke mistet så mye av vår drikkekultur. At en hver kan bli skald med nok promille har jeg fått vel dokumentert gjennom en god tid i utelivsbransjen, på begge sider av baren.

Suttung får mjøden
Fjalar og Galar var noen skikkelige psykotiske drapsmenn viser det seg, de inviterte nemlig Jotnen Gilling og hans kone på besøk. Der lurte de Gilling, som ikke kunne svømme, på en rotur hvor de druknet ham. De fortalte kona om hans bortgang og slapp en stein i hodet på henne da hun skulle ut for å sørge ved havet. I følge sagnet fordi Fjalar var lei gråten og skrikingen hennes, noe jeg faktisk kan relatere meg til. Gillings sønn, Suttung, ble forståelig nok an anelse sur pga dette og plasserte de to dvergene på et skjær langt til havs. Fjalar og Galar ba om nåde og tilbydde Suttung mjøden de hadde laget av Kvases blod, han gikk med på dette og tok mjøden med hjem til Nitberg og ba datteren Gunnlod å vokte den. Som man vet fra da til våre dager, kvinner er preventivt iht barskap.

Odin gav oss
Æsene som hadde skapt Kvase mente selvfølgelig at mjøden var deres ettersom den var brygget på hans blod. Så Odin to navnet Bolverk og dro i vei til jotnen Bauge, Suttungs bror. På turen traff han på Bauges treller som han lånte brynet sitt til for at de skulle kvesse ljåene sine, i iveren etter å få kjøpe brynet til Odin drepte de hveandre med de nyslipte ljåene sine. Dette gjorde at Bauge trengte hjelp når Odin/Bolverk kom til gården og han tilbydde seg å hjelpe mot å få drikke av Suttungs mjød. Men etter å ha jobbet hele sommeren fikk ikke Odin en dråpe mjød hos Suttung, han overtalte da Bauge til å være med på å lure til seg den edle drikk med å borre et hull inn i Nitberg der Mjøden var gjemt. Bauge ble lurt, Odin skapte seg om til en orm så snart hullet var ferdig og krøp inn i Nitberg.
Man skulle nå kanskje tro at Gunnlod var en særs vanskelig hindring å komme forbi, men det viste seg at hun hadde en noe promiskuøs holdning og Odin lå med henne i tre netter. Til gjengjeld for sine seksuelle tjenester fikk Odin lov til å ta tre slurker av mjøden, og det gjorde han. Kjelen Odrøre ble tømt med en slurk og det samme ble drikkekarene Bodn og Son. Han skapte han seg fort om til en ørn og fløy av gårde, men Suttung oppdaget ham og jaget etter, i ørneham han også. Da æsene så Odin nærme seg, skyndte de seg å sette ut et stort kar som han kunne spytte mjøden i. Men siden Suttung var helt innpå ham, lot han noe av mjøden gå ut bakveien også. Den tok ikke æsene vare på, men hvem som ville kunne forsyne seg av den. Denne mjøden kalles skittskaldenes del, eller i våre dager også kalt Ringnes.

Mjøden ga Odin til æsene og til dem som kan dikte. Skål for skaldemjøden!

Heidrun beiter på taket av Valhall sammen med hjorten Eiktyrne, der de spiser av greinene til treet Lærad som vokser der. Heidrun forsyner einherjene i Valhall med mjød; fra juret hennes renner det mjød ned i et stort drikkekar som står i hallen, og mengden er stor nok til å gjøre alle einherjene drukne.


Odin spytter i æsenes trau, og lar
skittskaldenes del gå ut bak

 

 

, , , , , , , ,

Ingen kommentarer.

Legg igjen en kommentar

Legg igjen beskjed. Vær snill og grei. Epost adressen din vil være privat.