Ølets Historie

ilovebeer

Verdens beste oppfinnelse

(innlegget er tidligere publisert i andre publikasjoner)

Ølet, verdens beste oppfinnelse. Denne drikken som så mye annet godt oppsto ved et uhell, da en sløvkuk et sted nede i Midt-Østen et sted, tømte vann i brødkrukka og ikke orka å rydde opp etter seg, men la på lokket og gikk videre og lata som ingenting, en gang for kanskje 6000 år siden.

Det gikk ikke mange hundre årene før man i Babylontraktene oppfant konseptet lovverk, nettopp for å regulere alkoholproduksjon og konsum. Etterhvert spredte ølbryggingen seg til de store oldtidsrikene rundt Middelhavet, og fra her bragte kelterne ølet til våre trakter. Vi regner med at ølet kom til Skandinavia for litt i overkant av 3000 år siden. Her brygget vi øl på det vi fant i naturen, i dag ser vi at enkelte mikrobryggeri, og da kanskje spesielt Haandbryggeriet, har tatt opp noen av disse gamle norske tradisjonene når de utvikler øl for dagens marked.

Ølet i Norge 

Norsk øl fikk virkelig sin plass i samfunnet mot slutten av vikingtiden og senere i middelalderen. Etter kristningen av Norge ble det beskrevet i Gulatingsloven at man på gården, til jul, skulle brygge øl på en mengde malt tilsvarende den samlede vekte av bonde og husfru og videre «Ølet skal signes til takk for Kristus og Sankta Maria, til godt år og fred. Om noen ikke brygger til den tid, skal han bøte 3 øre til biskopen». Tre øre tilsvarte verdien av en halv ku. Om man unnlot å brygge øl til jul tre år på rad, ble gården det mellom kirken og kronen og bonden ble landsforvist. Da gikk veien gjerne til Island, så vi kan på mange måter tenke oss at Island ble befolket av norske avholdsfolk. Da kan vi jo også ta med det faktum at det var forbud mot å brygge øl på Island fram til 1989.

Den «store» dagen

23. april 1516 er kanskje den viktigste dagen i det moderne ølets historie. Det var da Wilhelm von Wittelsbach, Hertug Wilhelm IV av Bayern også kjent som Wilhelm den Standhaftige innførte «Reinheitsgebot von 1516», Renhetsloven av 1516. Loven som sa at øl kun skulle brygges på malt, humle og vann. Dette var ikke den første renhetsloven, Erfurt innførte en renhetslov allerede i 1351, Weissensee i 1434 og München både i 1447 og 1478. Det som gjorde loven av 1516 så spesiell var at nevnte Wilhelm var den første som var mektig nok til at loven fikk noen ordentlig betydning. Wilhelm eide nemlig mesteparten av kornåkrene i Bayern, så bakgrunnen for loven var rett og slett å sikre seg at alle som skulle brygge øl i Bayern, kjøpte kornet av han. Strenge straffer ble gitt for brudd på denner Renhetsloven, og i ettertid har også mange gitt Wilhelm det litt mindre flatterende navnet «den Kompromissløse». Renhetsloven har vært i bruk og var lov i Norge helt fram til 1994. Den fikk virkelig sitt gjennombrudd internasjonalt på 1800-tallet. Like etter at man begynte å produsere undergjæret øl i München, Münchner eller Bayer som vi kjenner det som, var det i 1848 et forsøk på en sosialistisk revolusjon i Bayern. Denne ble slått hardt ned på, og mange måtte rømme landet. Disse soisialistiske flyktningene tok med seg det nye tyske münchner-ølet og den tsjekkiske avarten pilsner dit de kom i verden, og tok også med seg renhetsloven, som fram til dette stort sett gjaldt i Tyskland, Namibia og Hellas. Dette kan gi vann på mølla til alle som holder de rød-grønne ansvarlig for alt som her vondt her i verden.

Utbredelsen

Mange av de tyske utvandrerne reiste til USA, her tok man konseptet med renhetsloven svært langt, om ikke i lovverket, så i alle fall i praksis. Til slutt var ølet så rent at det nesten ikke var øl igjen i det hele tatt, bare alkoholholdig illesmakende brunt kullsyrevann. Dette førte til at det på 70- og 80-tallet vokste fram en hjemmebrygg- og mikrobryggeri-kultur som et motsvar til dette. Amerikanerne har vist veg, og vi på denne siden av blåmyra kommer sakte men sikkert etter. Her på berget har vi rundt 40 bryggerier i dag, i tillegg til de store produsentene (Ringnes, Hansa Borg, Aass og Mack) og stadig flere kommer til. Noen av dem eksporter til over 50 land. Neste gang du er på ICA, prøv noen flasker fra Haandbryggeriet, Nøgne Ø, Lervig eller noe annet av det spennende som står i hylla, kjøp gjerne flere forskjellige, sammenlign, del med venner og kos dere. Gi Carlsbergen fri ei helg. Det er en verden av smak og opplevelse der ute.
Det var en særdeles kort og forenklet versjon av ølets historie. Senere i denne bloggen vil jeg se på forskjellige øltyper, tipse og godt øl jeg liker, snakke om øl og mat, og kanskje også si litt om mitt syn på Helsedirektoratet og norsk alkoholpolitikk. Til neste gang, la ølet skumme!

, , , , , , , ,

Ingen kommentarer.

Legg igjen en kommentar

Legg igjen beskjed. Vær snill og grei. Epost adressen din vil være privat.