Ukas Uhørt! – Flash and the Pan – «Early Morning Wake Up Call»

IMAG0057

Jeg er gammel nok til huske at vi hadde platespiller hjemme da jeg var liten. Jeg er også ung nok til å huske at jeg ikke under noen omstendigheter fikk høre på plater alene, før det kom cd-spiller i hus på slutten av 80-tallet en gang. Jeg har i alle år blitt foralt at mye av musikken før i «gamle dager» besto av coveret på plata. Jeg tar denne infoen til etteretning og vil hver uke, sånn omtrent anmelde et helt vilkårlig album fra Puskas Musikks bruktavdeling, i spalten UKAS UHØRT!. Utvelgelsen blir gjort ved at tilfeldig forbipasserende får velge en bokstav og et tall mellom 1 og 30. I dag ble kombinasjonen F15, og resultatet ble Flash and the Pans «Early Morning Wake Up Call»

 

Platas coverforside gir unektelig et inntrykk av at dette er ei plate fra midt på 80-tallet, både stil og fargevalg tilsier dette. Bandets navn har en veldig fancy fonttype, som gir inntrykk av at det er noen som har voldtatt ei kaligrafipenn. Interessant nok velger man å skrive albumnavnet med en font som overhodet ikke står i stil til artistlogoen.

Forsidebildet viser et par som oppholder seg i ei stue, med tunge, mørke, lilla gardiner som delvis er trekt for vinduet, som må sies å være en grusom kontrast til den knallgule veggen. Takhøyden i huset er enorm, og vinduet er LATTERLIG høyt oppe på veggen. Mannen er antrukket i en mørk dress, med mørkerødt slips og et rødt lommetørkle i brystlomma, og er i ferd med å tenne pipa si. Kvinnen på bildet sitter henslengt i det som ser ut som å være en burgunderrød toseters sofa. Hun er ikledd en aftenkjole, og høyhælte sko, og holder en vifte i fanget. På et lite bord står ei uforholdsmessig stor klokke, som viser at den er 5 over 5. Det er mørkt ute, noe som tyder på at dette foregår på morgenkvisten, og en bil kjører forbi på utsiden. Det kan jo relateres til platenavnet, men her kommer det første tegnet på at dette er ei møkkaplate. Det er jo ingenting som tyder på at disse menneskene har blitt vekket tidlig. Det ser ut som de akkurat har kommet hjem, og at bilen på utsiden er framkomstmidlet som bragte dem dit.

Baksida av coveret er noe mer utydelig i sitt budskap, det inneholder selvfølgelig en oversikt over albumets spor, som seg hør og bør, de skal jeg komme tilbake til. Blant tegningene på baksida er bilen som er avbilda på forsida igjen i fokus. Ved første øyekast kan det se ut som man prøver å få fram en Chicagosk gangsterfeeling her, men rattet er på høyre side, og jeg vil anta at bilen vi snakker om er en MG WA 1939-modell, selv om tegneren har bomma på kalesjeformen og glemt baksetene. Videre kan vi se en BSA motorsykkel fra samme tidsperiode, og et lommeur uten lenke, som er avbildet 5 minutter før klokka på forsida, noe som heller ikke gir et fnugg av mening.


Som vi kan se er det nok av plass på baksida her, det er fine tegninger, men det virker litt halvgjort og dårlig gjennomført. Det første som slår meg at det minner meg om gatekjøkkenet Pitstop i Kautokeino. Kul idé, men det hjelper så lite når man ikke fyller potensialet.

Så var det sangene da.
Side 1:
1. Early morning wake up call. Dette har vi vært igjennom allerede, det er ikke troverdig!
2. Communication Brakedown. No shit Sherlock! Denne plata har store kommunikasjonsproblemer, hva pokker er det den vil? Jeg aner ikke. Når artister og produsenter har innsett dette allerede i låt nummer to, skulle man tro at dette hadde holdt som en singelutgivelse, men neida, her kommer mer!
3. Barking at the moon. Ja vel? Hvem er det som gjør det? Har de en hund nå plutselig, hvor kom den fra? Er det fordi de ikke kan kommunisere på annen måte de må bjeffe mot månen?
4. Downtown too long. Nok en gang? Hvis de sto opp før klokka 5 om morgenen er det vel litt tidlig å ha vært downtown for lenge. Dette kan selvfølgelig forklares med at de kom hjem klokka 5, som jeg spekulerte i tidligere, men da har du dette paradokset med navnet på albumet igjen da!
5. Opera singers. Det er ikke over før den feite dama synger, å komme med dette på side 1 er en noe merkelig måte å bygge opp plata på.

Side 2:
1. Midnight man. Jaha? Er det midnatt igjen nå? Har de brukt hele 19 timer på reisen gjennom førstesida? Det er jo selvfølgelig mulig, siden jeg ikke har hørt plata, men da var det jo rart at de sto å ulte på månen halvveis…
2. On the road. Dette er nok skivas desidert beste låt. En skikkelig innertier i forhold til platas cover, med både bil og motorsykkel. Et gledelig høydepunkt må jeg understreke.
3. Look at that woman go. Who can blame her. Selv om Flash and the Pan rodde seg kraftig inn mot leia igjen med andresporet på side to, kan alle som har en ledningsstump av ei sosial antenne godt forstå at kvinnfolket fikk nok, og dro av sted. Om hun spiller punkebassgitar vites ikke
4. Fat Night. Nå har vi et av de evinnelige eksemplene på at hjulet er rundt. Nå er det natt igjen, og festen er i gang. Kjærringa har stukket av, og det er egentlig bare sorgen, med tung drikking og eksprimentering med andre substanser som ikke lar seg kombinere med verken bil eller motorsykkelkjøring.
5. Belive in your self. Avslutningslåta er et patetisk puktum for et makkverk av ei plate og en uteglemt tøddel i en parantes i musikkhistorien.

Baksida på albumet avslører også hvem som har laga plata, for de som ikke vet det enda, og Harry Vanda og Geroge Young har virkelig nått bunnen av sin karriere med denne plata fra 1985. Man skulle tro at herfra kunne det bare gå oppover igjen, men…

Gammel storhet har rusta som en engelsk bil fra 30-tallet, og bortsett fra et kanskje hederlig unntak med jobben de gjore med AC/DCs Stiff upper lip, må jeg ærlig si at de aldri kom seg etter denne fadesen av et album. Terningast 2

DCECB20D-F0B7-4C1F-95C13F8FBC66344E-931C1D59-2B53-445A-919244E040FB64D7

, , , , , , , , , , ,

3 Svar til “Ukas Uhørt! – Flash and the Pan – «Early Morning Wake Up Call»”

  1. Modern
    4. mai 2017 på 22:11 #

    Er ikke sikker på at du har hørt skikkelig etter. Den er jo kjempetøff. Men beskrivelsen av plateomslaget var morsom og veldig utfyllende.

  2. Jonas
    6. mai 2017 på 20:22 #

    Trur att du må høre på mora di for en gangs skyll. Kjempe plate men bør få noen runder innen de sitter. Var litt føre sin tid då denne kom. Meget bra….

  3. Katten
    21. mai 2017 på 19:55 #

    Der hører du Petter, du har visst ikke hørt skikkelig etter 😀

Legg igjen en kommentar

Legg igjen beskjed. Vær snill og grei. Epost adressen din vil være privat.